Hva er egentlig te?

En kopp te er for mange minst like viktig som en kopp kaffe, og drikken har vært med oss i tusenvis av år. Te drikkes av alle samfunnslag og er for mange et fast innslag i hverdagen etter en stressende dag på jobb eller i pausen. Det fins flere ulike varianter te, og alle stammer fra planten camellia sinensis. Mange regner også varme drikker av andre urter som te, siden de tilberedes på samme måte med varmt vann, men dette er altså feil.

Te ble først dyrket i Kina, og ordet har blitt nærmest universelt på alle språk. Ordet kommer fra det sør-kinesiske ‘te’, og i de fleste vestlige språk har ordet nærmest beholdt sin betydning. I Nord-Kina uttales det derimot som ‘sja’, og i områder med historiske handelsruter som gikk via den nordlige delen uttales ordet nesten likt, flere tusen år senere. Uttalen ‘tsjai’ finner man både på russisk, tyrkisk, kurdisk og arabisk.

Teplanten camellia sinensis er en plante som vokser naturlig i Sørøst-Asia. Planten er eviggrønn og vokser saktere hvis den befinner seg høyt over havet. Andre tesorter, som krydderte, myntete eller kamillete er derfor ikke å regne som te. Små blader og knopper plukkes under innhøstingen og legges til tørking. Det fins flere måter å fremstille te på, men de følger alle noen av de samme viktige trinnene:

  • Oksideringen er første del av prosessen, og dette skjer helt av seg selv når bladene legges til tørking. Over tid brunes de av enzymer, og dette er avgjørende for hva slags type te man sitter igjen med. Om man bremser prosessen ved å koke bladene raskt underveis, stoppes bruningen og man får hvit te. På den andre siden av skalaen finner man sort te, hvor bladene og knoppene knuses for å akselerere bruningsprosessen.
  • Når bladene nesten har tørket ferdig, skal de rulles i en prosess hvor vannet vris ut ytterligere, som i en klut. Gunpowder-te er et perfekt eksempel på dette. Sort te som allerede har blitt knust rulles ikke.
  • Etter eventuell rulling kan bladene tørkes ytterligere i det som feilaktig blir referert til som en gjæringsprosess. Siden det ikke er noen mikroorganismer involvert i denne prosessen, dreier det seg fremdeles om oksidering. Dette kan gjøres på flere måter, enten ved å riste bladene over varme eller ved å la dem ligge lenger til tørking. Hvor lang tid de får ligge har så stor innvirkning på smaken at te med ulik lagringstid får ulik klassifisering.

Te har blitt drukket i tusenvis av år i Asia, men kom til Europa først med kolonitiden, da portugisiske handelsruter tok med drikken til kontinentet. I 1618 skjenket Kina den russiske tsaren te i gave, men han fikk aldri smakt på den. Drikken falt ikke i smak hos ambassadøren, og dette skal visstnok være grunnen til at teen gjorde sitt inntog i Russland først åtti år senere. I England ble drikken derimot allemannseie da den dukket opp i såkalte coffeehouses som et alternativ til kaffe i 1650, og resten er historie. I dag serveres te overalt, den eneste drikken som det drikkes mer av enn te er vann.